Om fugler.noRedaksjonenEnglish news

Forsiden
Feltnytt
Vinterfugl
Småstykker
Identifikasjon
Galleri
Nye bøker
Norgeslisten
Rødlisten

Nye bøker

Gyldendals store fugleguide -
ny revidert utgave

Av Alf Tore Mjøs | 6. april 2004

Svensson, L., Grant, P.J., Mullarney, K. & Zetterström, D. 2004. Gyldendals store fugleguide - Europas og Middelhavsområdets fugler i felt. 2. rev. utgave. Norsk utgave ved V.Ree (red.), J.Sandvik & P.O.Syvertsen. Gyldendal Fakta, Oslo. 400 sider i format 20 x 14 cm, hardback. ISBN 82-05-32986-9. Pris (Norsk Naturbokhandel AS): 349 ,-

Fem år etter førsteutgaven foreligger nå Gyldendals store fugleguide i ny og revidert utgave. Det er sikkert noen av dem som ennå ikke har slitt ut førsteutgaven som lurer på om de har behov for å kjøpe andreutgaven, så det kan være på sin plass med en liten omtale av hva som er forskjellig i de to utgavene. De fleste norske fugleinteresserte er sikkert godt kjent med førsteutgaven, så jeg skal konsentrere meg om forskjellene. Men jeg vil ikke utelate å nevne at jeg mener boka er den desidert beste felthåndbok som noensinne er produsert om fugler, uansett region eller verdensdel. Forfatterne og illustratørene holder topp verdensklasse, og detaljrikheten og kvaliteten på tekstene savner sidestykke. Så dersom du ikke har kjøpt førsteutgaven, bør du i hvert fall ikke betenke deg om å kjøpe andreutgaven!

Boka gis ut i ny utgave mer eller mindre samtidig i de fleste land som har egne "nasjonale" utgaver. En del rettinger som bl.a. går på plansjefeil er sendt ut fra forfatterne (som f.eks. at rovterna i flukt angitt som "ad. sommer" egentlig er ad. vinter), men i tilfellet den norske utgaven er disse i mindretall i forhold til nokså omfattende rettinger som er foretatt av den norske redaktøren Viggo Ree. Behovet for rettinger skyldes i første rekke den fremdriften som har vært internasjonalt på forskningsfeltet fuglesystematikk, samt endringer på den norske fuglelisten som skyldes revurdering av eldre funn og nye arter som har tilkommet, i tillegg til at NNKF's virksomhet har medført en rekke navneendringer. Samlet blir det ganske mye - drøyt 20 arter har fått helt nye norske navn (uavhengig av taksonomiske endringer), minimun 22 nye arter er tilkommet etter taksonomiske "splitter" (de fleste av disse har også fått nye norske navn), minst sju arter er flyttet fra en slekt til en annen slikt at det latinske slektsnavnet er endret, mens mindre endringer i skrivemåten på det vitenskapelige navnet (nomenklaturendringer) gjelder ca. 15 arter. I tillegg er statussymbolene korrigert i hvert fall for mange av de sjeldneste artene, en del nye arter er kommet til mens noen er forsvunnet i henhold til de siste års publikasjoner fra NSKF.

Jeg er imponert over den grundige jobben Viggo rakk å gjøre med den norske andreutgaven, til tross for en kort frist fra forlaget. Alt er "up to date" med tanke på status for de sjeldneste artene, kommunikasjon med Vegard Bunes i NSKF har sikret at boka er mer ajour enn NSKFs egne publikasjoner! T.o.m. ovnparulaen fra Karmøy i oktober er på plass. NNKF's siste publikasjoner er selvsagt også tatt hensyn til, men mest imponerende av alt: de omfattende taksonomiske anbefalingene fra AERC som ble publisert 1. desember 2003, der den første delen med taksonomiske anbefalinger automatisk får gyldighet også for den norske listen, er også inkludert i boka, ned til minste nomenklaturendring. Det skulle ikke undre meg om Norge pr. i dag har den mest oppdaterte felthåndboka av samtlige land innen bokas naturlige nedslagsfelt!

Det må påpekes at illustrasjonene i boka er de samme som i førsteutgaven. Fargemetningen er ørlitegrann blassere enn i førsteutgaven, i hvert fall i det eksemplaret jeg har mottatt. Ved direkte sammenligning, særlig av arter med rødfarge og rosa anstrøk er dette lett å se, f.eks. på plansjen over Sylvia-sangere på s.287. Dette har liten praktisk betydning i de fleste tilfeller, men trolig er førsteutgaven mer "korrekt". Som et eksempel ser rødstrupesangerhannen av underarten albistriata nå mer rødoransje ut enn mursteinsrød, og har en blassere grå overside. Illustrasjonen i førsteutgaven er derfor mer korrekt i forhold til hvordan denne underarten faktisk ser ut.

Hvilken innvirkning har så alle artssplittene fått på forståelsen av plansjene? I de fleste tilfeller går dette greit, siden de fleste distinkte underartene var illustrert og den norske redaktøren har lagt stor vekt på å sette inn de nye artsnavnene på plansjetekstene der det lar seg gjøre. Forvirring kan oppstå på plansjene for brun- og gråsisik, der det ikke er innlysende om den venstre av de to nederste sisikene skal være en brun eller en grå. Dette skal være en gråsisik. Det samme kan sies om varslerne, der navnet "krattvarsler" står rett over en vanlig varsler mens fem underarter av krattvarlser er illustrert til høyre - leser man teksten går de imidlertid klart frem av underartsbenevnelsene at disse er krattvarslere. Et større problem er det at seks av de "nye" artene ikke er illustrert i boka, nemlig amerikagråmåke, kaspimåke, mestersanger, balearsanger, iberiagransanger og kanarigransanger. For oss skandinaver er kanskje savnet av disse måkene som tidligere var del av gråmåkekomplekset størst, men når det gjelder måkebestemming kommer man uansett ikke særlig langt kun bevæpnet med en felthåndbok. På illustrasjonen av sardiniasanger, som er søsterarten til balearsanger, er det satt inn en ny kommentar som sier at "balearsanger er noe større, har vinfarget anstrøk på bryst og kroppssider og annerledes sang". Dette er delvis feil, siden balearsanger er distinkt MINDRE enn sardiniasanger. Når vi første er inne på feil så var det ikke mange å finne ved første gjennomsyn, men det nye vitenskapelige navnet på snøugle har feil endelse på artsnavnet (skal være scandiacus, ikke scandiaca). Viggo har selv kommentert en feil som forlaget komponerte, der nubianattravn ble til "nordnattravn" på plansjeteksten.

Alt i alt er boka etter min mening enda bedre og mer oppdatert enn den var tidligere, selv om den fremdeles har et forbedringspotensiale. Forfatterne bør prøve å snike inn illustrasjoner av de "nye" artene neste gang boka skal ha en ansiktsløftning, og la disse artene få egne utbredelseskart. Først da blir det tilnærmet perfekt!





Fugler.no - et webmagasin fra NNI © 2002 - 2008