Identifikasjon

Tundrasædgjess på Jæren

Kjell Mjølsnes

Sædgåsfakta Detaljstudier ved hjelp av ringmerking i Nederland har vist at sædgjess fra tre forskjellige populasjoner forekommer i Vest-Europa vinterstid. I milde vintre forekommer stort sett sædgjess av underarten fabalis fra Norge, Sverige og Finland. Virkelig store mengder med sædgås forekommer først og fremst i kalde vintre, da fugler som ellers overvintrer i Øst-Tyskland og sentralt i Øst-Europa (mest rossicus) trekker vestover, sammen med fugler som ellers står på den tyske Østersjøkysten og i Sverige (mest østlige fabalis). Fugler som ringmerkes i Nederland under strenge vintre kan skilles morfologisk i to former, en kortnebbet og korthalset form (rossicus) som i hekketiden gjenfinnes på tundraen vest for Uralfjellene, og en mer langnebbet og langhalset form (fabalis) som stort sett gjenfinnes i det Vest-Sibirske lavlandet på østsiden av Ural. Det er således særlig i strenge vintre vi kan forvente et innsig av rossicus, hvorfor de har dukket opp nå i november er det ikke lett å svare på. Men det er garantert en sammenheng mellom den gode forekomsten av tundragås og dvergsvane og forekomsten av rossicus (hittil påvist i Møre & Romsdal, Rogaland og trolig også i Sør-Trøndelag).

Jeg har alltid syntes at gåsebestemming er verre enn sitt rykte. Stor variasjon blant de forskjellige rasene/underartene av både sædgås og til dels tundragjess, kanadagås kaoset samt innslag av hybrider kombinert med ofte dårligere enn middels observasjonsforhold er stikkord her.

Spesielt sædgjessene har voldet en hel del hodebry opp igjennom årene. Den "gamle" måten å skille taigasædgås (Anser fabalis fabalis) fra tundrasædgås (Anser fabalis rossicus) ved hjelp av nebbtegninger har bare ikke "virket". Hver gang jeg har sett en klassisk fabalis så har det gått en mer rossicus-lik ved siden av! I en stor flokk med fabalis som jeg studerte i Pasvik i sommer var det omtrent 10% som hadde nebbtegninger som tidligere hadde vært "innertier" for rossicus. Nebbform og jizz derimot...

Den siste tiden har jeg fått anledning til å studere 15 sædgjess som definitivt ikke er fabalis, og noen av dem er "klassiske" rossicus. Men ikke alle, ihvertfall ikke om man skal bry seg med nebbtegningene! Men felles for dem alle er liten størrelse (omtrent som østlig tundragås), kort og tykk hals og bredt og relativt kort nebb. Men nebblengden varierer litt. I samme tidsrom har det oppholdt seg flere fabalis på Jæren, dessverre aldri sammen med "rossicusene", men en slags sammenlikning har latt seg gjøre likevel. Disse er store og slanke gjess med lang relativt tynn hals og langt, relativt smalt nebb. Jizzmessig likner disse kanadagjess, mens rossicusene likner mer på kortnebbgjess. Ikke mye revolusjonerende lesning her, men nyt bildene og se at også rossicus har svært varierende nebbtegninger!