Om fugler.noRedaksjonenEnglish news

Forsiden
Feltnytt
Har du sett?
Vinterfugl
Småstykker
Identifikasjon
Galleri
Nye bøker
Norgeslisten
Rødlisten


Oljekatastastrofe i kjølvannet av Rocknes-havariet

Av Arnold Håland og Alf Tore Mjøs | 20. januar 2004

Midt på dagen tirsdag begynner det å bli klart at ikke bare de menneskelige, men også de miljømessige konsekvensene av forliset er store. Båten gikk på grunn og kantret i Vatlestraumen, den sterkeste tidevannsstrømmen sentralt på Vestlandet. Rocknes, på 160 meter og 27.000 tonn hadde nettopp bunkret og hadde 445 tonn bunkersolje ombord, i tillegg til ca. 75 tonn marin diesel og 21 tonn smøreolje. Værforholdene i området er gode med tilnærmet vindstille og dermed ideelle for å få samlet oljen opp fra overflaten, men sterk strøm kan være problematisk.

En av rundt 20 oljeskadde måker i Byparken i Bergen sentrum i ettermiddag (20. januar). Nærmere 10% av måkene som var tilstede klokka 15.30 hadde oljeskader. Fiskemåkene var verst rammet. Foto © Frode Falkenberg.
En av rundt 20 oljeskadde måker i Byparken i Bergen sentrum i ettermiddag. Nærmere 10% av måkene som var tilstede klokka 15.30 hadde oljeskader. Fiskemåkene var verst rammet. Foto © Frode Falkenberg.

Oljelenser ble imidlertid ikke lagt ut før kl 23, over seks timer etter havariet, angivelig av den grunn at man var redd for å hindre redningsarbeidet. Lenser og oljevernfartøyer ligger midt på dagen tirsdag stort sett rundt havaristen, men mye tyder på at store mengder olje fulgte den sterke strømmen og kom langt forbi de stedene man begynte oppsamlingsarbeidet. Dersom det meste av oljen fra havaristen er ute på sjøen vil den sterke strømmen i området ha ført oljen langt av gårde i løpet av natten. Den nordgående strømmen er sterkest og foreløpige meldinger tyder på at mye av oljen allerede er godt avgårde nordover i fjordene.

Selve havaristedet i Vatlestraumen er ikke noe kjerneområde for fugl, men Alvøenpollen nær ved havaristedet er en nasjonalt viktig overvintringsplass for dykkender med inntil 5-600 kvinand og 2-300 toppand (NNI-informasjon). Antallene denne vinteren har vært lavere, og rundt 175 dykkender (viktigste arter 70 toppand og 90 kvinand) ble opptalt i området i dag tirsdag formiddag. Noen av endene hadde tynn oljefilm i fjærdrakten, men effektene på denne vinterflokken var foreløpig ikke alvorlige. De få ærfuglene som ble observert i fjorden i nærheten av havaristen var sterkt oljeskadd. Måkebestanden rundt Alvøen var foreløpig ikke hardt rammet, to gråmåker med alvorlig oljeskade ble observert mens ca. 60 var uskadd.

Konsekvensene for marine dykkender kan bli vesentlig større når vi kommer lenger nordover i fjordsystemet, spesielt i Hjeltefjorden teller dykkandbestanden 2000 - 3000 individer med ærfugl som den klart dominerende. Dette områder er nå satt i fokus og fra ca. kl 11 i dag har SNO vært aktive for å få oversikt over situasjonen. Stein Byrkjeland, som er Fylkesmannens Miljøvernavdelings representant i felten, melder at SNO har startet helt nord ved sjøfuglreservatet på Herdla og jobber seg sørover. De vil i første rekke ha fokus på å lokalisere viktige konsentrasjoner av sjøfugl for om mulig å skjerme disse. Hjeltefjorden, mellom Askøy og Sotra/Øygarden, er som nevnt viktig for marine dykkender og jo lenger nord i fjordsystemet man kommer, jo sterkere blir innslaget av andre marine dykkender som havelle, sjøorre og svartand. Et av vestlandets viktigste overvintringsområder for marine ender på Herdlaflaket (del av naturreservatet og fuglefredningsområdet på/ved Herdla) er sterkt truet, olje ble i formiddag rapportert så langt nord som Rong i Øygarden (info fra Miljøvernforbundet) og hvis det er tilfelle vil man neppe nå å skjerme det marine fuglefredningsområdet før det er for seint. Det kan gå mot den siste vinteren for praktærfuglen som har gjestet oss i 17 vintre på rad, blant andre mer fåtallige arter på Herdla kan vi nevne islom, smålom og gråstrupedykker som bruker området fast. Hordalands største konsentrasjon av sjøorre med 70-100 ind. ligger også på Herdlaflaket.

Kystverket har bekreftet at betydelige mengder olje har havnet i sjøen, hvor mye man har lyktes med å ta opp og hvor mye som er igjen i båten er ikke kjent. Båten ligger opp-ned, og dersom man prøver å flytte den til Hanøytangen på Askøy uten å prøve å tømme det som er igjen i oljetankene først, er frykten stor for at miljøkatastrofen kan bli betydelig forverret. De som har mest oversikt over situasjonen pr. nå mener det med stor sannsynlighet er den verste oljekatastofen i Hordaland i etterkrigstiden.

Siste nytt!

Fra Miljøvernavdelingens representant, Stein Byrkjeland, meldes det pr telefon rundt kl 1500 at større flokker med ærfugl har en høy grad av oljeskadet fugl, bl.a. flere flokker med hundrevis av fugl. Hittil er 3-400 oljeskadde fugler observert, men SNO er fremdeles langt sør i Hjeltefjorden og de viktigste sjøfuglkonsentrasjonene ligger lenger nord. Også måker synes hardt rammet. Mange måker i Hjeltefjorden er hardt skadd, og 10% av måkene i Byparken, Bergen sentrum var oljeskadd i ettermiddag ca. kl 15.30. Oljeskadet fugl er på land mange steder i fjordsystemet nord og sør for Bergen og dermed ser det ut til at de verste spådommer slår til og vi kan forvente store skader på sjøfuglbestandene denne gangen.

Fugler.no vil komme tilbake med mer nytt etterhvert når omfanget av katastrofen er bedre kjent.

Les også oppsummering fra 21. januar



Fugler.no - et webmagasin fra NNI © 2002 - 2008