Sjeldne fugler

Lammegribb på Utsira!

Fredag 13. juni hadde ikke vært preget av stor feltaktivitet på Utsira, trolig hadde ingen vært ute tidlig på dagen før Geir Mobakken tok en runde etter jobb. Klokken 14.30 befant han seg på veien like nord for Siratun, da han ble oppmerksom på en stor rovfugl som kretset lavt like ved fyret, med stormåker og kråker etter seg. Fuglen gav et massivt førsteinntrykk, og den naturlige første innskytelsen var havørn, noe som også ble støttet av et mørkt brunaktig helhetsinntrykk kun brutt av noen lysere felter på oversiden av vingene. Etter noen sekunder, da GM hadde fått dannet seg et bedre inntrykk av fuglens størrelse og form, slo sjokket ned: en halvmeterlang kileformet hale kombinert med den enorme størrelsen nødvendiggjorde en usannsynlig ny konklusjon: LAMMEGRIBB!

...en halv meter lang kileformet hale kombinert med den enorme størrelsen nødvendiggjorde en usannsynlig ny konklusjon: LAMMEGRIBB! Bildet over er av en eldre fugl fra Spania, foto (c) Marcial Yuste Blasco | Hjemmeside

GM medgir det rådet kaos i toppetasjen under store deler av observasjonsperioden, som varte ca. 5 minutter. Fuglen kom etter hvert nærmere, den gled over Varen og videre over det gamle bakeriet sør for Nordvikvågen, før den skrudde opp og forsvant i noen lave tåkeskyer med nordøstlig kurs. Nærmeste observasjonsavstand var ca. 350 meter. Atle Grimsby ble umiddlebart oppringt på kommunehuset, og skal ha skreket nokså ukontrollert i telefonen før nyheten ble videreformidlet ut på Bombevarsler'n. Fuglen er pr. i dag ikke blitt observert andre steder, men den kan godt ha tilhold i den sørnorske fjellheimen i lang tid fremover. Fuglen var ikke i voksen drakt, observatøren presiserer at han ikke har bestemt den til 2K, som opplyst på fugler.net. Ingen blekete fjær ble observert, men det ble sett luker midt på vingens bakkant (på en eller begge sider), noe som kan indikere en myteluke. Med stor grad av sannsynlighet er dette samme fugl som trakk ut i nordøstlig retning fra Skagen i Danmark 26.mai. Også dette var en yngre fugl uten blekete fjær, bildene av denne viser tendenser til luker i overgangen mellom arm og hånd, men det er vanskelig å se om dette er en myteluke eller bare en glipe som markere overgangen mellom arm og hånd (en del gode fluktbilder av arten viser en slik liten luke i enkelte vinkler, uten at det skyldes manglende fjær). Funnet er det første i Norge.

Reintroduksjonsprogram i Alpene
Hva så med alt dette snakket om "blekete fjær"? Det foregår for tiden et utsettingsprogram i Alpene, der ungfugler som settes ut får bleket enkelte svingfjær og halefjær slik at individuell gjenkjenning er mulig de første årene. Dette forsvinner naturligvis etter den første komplette mytingen etter 2-3 år (se bilde av en slik fugl på nettstedet for prosjektet, link nederst på siden). Lammegribben fantes tidligere i Alpene, men ble helt utryddet som et resultat av menneskelig forfølgelse. Et gjenintroduksjonsprosjekt ble startet opp midt på 80-tallet, etter at utsetting av noen fugler av afghanske opprinnelse på 70-tallet tilsynelatende hadde slått feil. Pr. i dag er ca. 30 dyreparker involvert i "The European Endangered Species Programme (EEP) for Bearded Vultures", med totalt ca. 100 avlsfugler i fangenskap. Siden 1986 er 121 fugler blitt utsatt, og 85-90 fugler finnes frittlevende i Alpene i dag. I 1997 hekket de første fuglene i frihet, og hittil er 14 unger blitt flyveduktige fra "ville" reir. 2002 var det beste produksjonsåret hittil for fritthekkende fugler, med 6 unger på vingene. Målsettingen i prosjektet er å sette ut 8 ungfugler i året, inntil populasjone selv produserer et tilsvarende antall flygedyktige unger.

Unge lammegribber streifer nokså vidt de første leveårene, og fargemerkede/blekede fugler er bl.a. observert 5 ganger i Nederland og ved Skagen i Danmark 12.-16.6. 1999. Ublekede fugler er observert på øya Rügen på den tyske Østersjøkysten 17.-22.5. 2001 og i Nederland i 2002, før denne fuglen på Skagen og Utsira i 2003. Sannsynligheten taler for at dette er en av de 14 fuglene som er produsert i frihet i Alpene, alternativt kan det være en eldre subadult som har mytt blekede fjær ELLER en fugl fra den pyreneiske populasjonen. Draktdetaljer ved den tyske fuglen indikterte en fugl fra den europeiske populasjonen, dvs. av pyreneisk herkomst siden de utsatte fuglene i Alpene er av asiatisk avstamming. Man kan undre seg over hvorfor man ikke har startet et avlsprogram med fugler fra Pyreneene, når meningen var å gjenintrodusere arten til Alpene. Uansett er arten så variabel i draktutvikling at underartsbestemming i felt av ungfugler i beste fall trolig blir kvalifisert gjetning. I Pyreneene finnes pr. i dag ca. 100 par, og arten er i fremgang på grunn av utstrakt foring. Fuglene i Alpene har god tilgang på naturlige åtsler, siden mye vilt og bufe blir drept i snøskred eller av andre årsaker. Disse blir derfor ikke foret ut over en kortere periode etter utsetting. Andre mindre delpopulasjoner finnes bl.a. på Korsika, på Kreta og på Balkan. Den totale frittlevende europeiske populasjonen teller ca. 500 individer pr. i dag.