Om fugler.noRedaksjonenEnglish news |
Forsiden Feltnytt Har du sett? Vinterfugl Småstykker Identifikasjon Galleri Nye bøker Norgeslisten Rødlisten |
SmåstykkerEndringer av norske fuglenavn - del IIAv Alf Tore Mjøs | 24. mars 200424. februar publiserte undertegnede et småstykke på fugler.no som kommenterer et par av de nye navnene som presenteres på norske arter av sangere. Bakgrunnen for det som må oppfattes som en mild kritikk av NNKFs nye navn er det faktum at man har valgt norske navn som er lik de svenske navnene på en annen art - en praksis jeg oppfatter som meget uheldig. De nordiske språkene er så like at man selvsagt har godt utbytte av å leste svensk- og danskspråklige fugletidsskrifter, som inkluderer noen av de desidert beste i sitt slag i Europa. Det samme angår en lang rekke websider. Det store flertallet av fuglenavn er like eller inneholder assosiasjoner som gjør det enkelt å oppfatte hvilken art det er snakk om. Forvirring oppstår imidlertid relativt hyppig dersom man ikke har 100% kontroll på samtlige danske og svenske navn, særlig fordi det allerede finnes 7-8 "problemnavn" fra før der enten det svenske eller danske navnet har en "navnebror" som ikke er samme art i Norge. Når man nå presenterer eikesanger Phylloscopus bonelli som nytt navn på den vestlige formen av det som tidligere var bonellisanger, har man en ny "navnebror" i Sverige der eksångare er Hippolais pallida. I forhold til den siste utgaven av den svenske fuglelisten over "Holarkis Fåglar" er gråsångare navnet på Hippolais caligata, mens den norske gråsangeren nå er Hippolais languida. Geir Mobakken har imidertid gjort meg oppmerksom på at den sistnevnte problemstillingen ikke har gyldighet lenger, siden svenskene fra 1.januar 2004 har akseptert de fleste av AERCs anbefalte taksonomiske endringer. "Gråsångaren" utgår derfor av den svenske fuglelisten, den er splittet i to arter med de svenske navnene stäppsångare Hippolais caligata (tartarsanger på norsk) og saxaulsångare Hippolais rama (ramasanger på norsk). Det har Geir selvsagt rett i, og jeg må bare bite i meg den delen av kritikken. Men blir problemstillingen mindre aktuell av den grunn? Absolutt ikke, siden den svenske stäppsångaren nå kan forveksles med den norske arten steppesanger Sylvia mystacea som mange kommer i kontakt med på fugleturer i Midtøsten.
Jeg har mottat reaksjoner på mitt første innlegg bl.a. fra to av medlemmene i NNKF. Saklige og hyggelige tilbakemeldinger, men naturlig nok ikke helt enig i hva jeg skriver. En av dem stiller spørsmål ved om mitt innspill "på et nettsted som bl.a. inneholder Norges offisielle fuglenavnliste er passende for en person som sitter (har sittet) såpass sentralt plassert i NOFs eget apparat". Til det vil jeg svare at kanskje nettopp fordi fugler.no bl.a. inneholder den norske listen, så er det et passende sted å presentere et innlegg av denne typen. Dessuten innehar jeg pr. i dag ingen verv i NOF, uten at jeg kan se at det har noen relevans i sakens anledning. Jeg har full forståelse av at navnene er fattet etter en grundig demokratisk høringsprosess der navnene har vært forelagt for en rekke vitenskapelige institusjoner, bl.a. de naturhistoriske muséene i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Agder og Stavanger. Men hvor god kontroll har disse institusjonene på danske og svenske fuglenavn, og hvor langt holder konsentrasjonen når det skal leses korrektur på 1800 navn? Kanskje burde de nordiske komitéene sende sine respektive lister på høring til hverandre? Nå antyder faktisk et av svarene jeg fikk fra NNKF at hensynet til fare for navneforvirring i Norden ikke nødvendigvis er overordnet andre forhold ved navnsettingsprosessen. Det synes jeg personlig er underlig - det må finnes mer enn ett godt alternativ når man skal navnsette en art. Avslutningsvis vil jeg nevne at det selvsagt er full anledning til å få publisere et svarinnlegg på fugler.no, vi tar mer enn gjerne imot både kommentarer som er utformet som seriøse innlegg, og andre artikler, bilder o.l. |
|
Fugler.no - et webmagasin fra NNI © 2002 - 2008 |