Om fugler.noRedaksjonenEnglish news

Forsiden
Feltnytt
Har du sett?
Vinterfugl
Småstykker
Identifikasjon
Galleri
Nye bøker
Norgeslisten
Rødlisten

Småstykker

Endringer av norske fuglenavn - del II

Av Alf Tore Mjøs | 24. mars 2004

24. februar publiserte undertegnede et småstykke på fugler.no som kommenterer et par av de nye navnene som presenteres på norske arter av sangere. Bakgrunnen for det som må oppfattes som en mild kritikk av NNKFs nye navn er det faktum at man har valgt norske navn som er lik de svenske navnene på en annen art - en praksis jeg oppfatter som meget uheldig. De nordiske språkene er så like at man selvsagt har godt utbytte av å leste svensk- og danskspråklige fugletidsskrifter, som inkluderer noen av de desidert beste i sitt slag i Europa. Det samme angår en lang rekke websider. Det store flertallet av fuglenavn er like eller inneholder assosiasjoner som gjør det enkelt å oppfatte hvilken art det er snakk om. Forvirring oppstår imidlertid relativt hyppig dersom man ikke har 100% kontroll på samtlige danske og svenske navn, særlig fordi det allerede finnes 7-8 "problemnavn" fra før der enten det svenske eller danske navnet har en "navnebror" som ikke er samme art i Norge. Når man nå presenterer eikesanger Phylloscopus bonelli som nytt navn på den vestlige formen av det som tidligere var bonellisanger, har man en ny "navnebror" i Sverige der eksångare er Hippolais pallida. I forhold til den siste utgaven av den svenske fuglelisten over "Holarkis Fåglar" er gråsångare navnet på Hippolais caligata, mens den norske gråsangeren nå er Hippolais languida.

Geir Mobakken har imidertid gjort meg oppmerksom på at den sistnevnte problemstillingen ikke har gyldighet lenger, siden svenskene fra 1.januar 2004 har akseptert de fleste av AERCs anbefalte taksonomiske endringer. "Gråsångaren" utgår derfor av den svenske fuglelisten, den er splittet i to arter med de svenske navnene stäppsångare Hippolais caligata (tartarsanger på norsk) og saxaulsångare Hippolais rama (ramasanger på norsk). Det har Geir selvsagt rett i, og jeg må bare bite i meg den delen av kritikken. Men blir problemstillingen mindre aktuell av den grunn? Absolutt ikke, siden den svenske stäppsångaren nå kan forveksles med den norske arten steppesanger Sylvia mystacea som mange kommer i kontakt med på fugleturer i Midtøsten.

Svartehavsmåke © Frode Falkenberg
Svartehavsmåke Larus melanocephalus - en "højdare" i navnekaoset! Foto © Frode Falkenberg | Større foto

Nå skal ikke NNKF beskyldes for å ha skapt denne forvekslingsmuligheten - man kan rette like mye kritikk mot den svenske "Taxonomikommittén" for å ha tilsvarende lite fokus på norske navn og mulige forvekslingsrisker. Navneendringen på "gråsångaren" presenteres sammen med en rekke andre endringer på den svenske fuglenavnlisten "Holarkis Fåglar" i Vår Fågelvärld nr. 8/2003, her finner vi nok en "højdare" i navnekaoset: etter splitten i gulbeingråmåkene heter nå den vestlige/sørlige formen Larus michahellis medelhavstrut, mens vi har navnet middelhavsmåke på norsk på arten Larus audouinii og Mediterranean Gull på engelsk på arten Larus melanocephalus (svartehavsmåke). Det er ikke noen stor sak for meg, og de nye navnene går seg nok til etter hvert, men det må være tillatt å påpeke at det hadde vært ønskelig med en litt bedre kommunikasjon internt i Vest-Europa, særlig i Norden, for å unngå for mange slike "schizofrene" fuglenavn.

Jeg har mottat reaksjoner på mitt første innlegg bl.a. fra to av medlemmene i NNKF. Saklige og hyggelige tilbakemeldinger, men naturlig nok ikke helt enig i hva jeg skriver. En av dem stiller spørsmål ved om mitt innspill "på et nettsted som bl.a. inneholder Norges offisielle fuglenavnliste er passende for en person som sitter (har sittet) såpass sentralt plassert i NOFs eget apparat". Til det vil jeg svare at kanskje nettopp fordi fugler.no bl.a. inneholder den norske listen, så er det et passende sted å presentere et innlegg av denne typen. Dessuten innehar jeg pr. i dag ingen verv i NOF, uten at jeg kan se at det har noen relevans i sakens anledning. Jeg har full forståelse av at navnene er fattet etter en grundig demokratisk høringsprosess der navnene har vært forelagt for en rekke vitenskapelige institusjoner, bl.a. de naturhistoriske muséene i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Agder og Stavanger. Men hvor god kontroll har disse institusjonene på danske og svenske fuglenavn, og hvor langt holder konsentrasjonen når det skal leses korrektur på 1800 navn? Kanskje burde de nordiske komitéene sende sine respektive lister på høring til hverandre? Nå antyder faktisk et av svarene jeg fikk fra NNKF at hensynet til fare for navneforvirring i Norden ikke nødvendigvis er overordnet andre forhold ved navnsettingsprosessen. Det synes jeg personlig er underlig - det må finnes mer enn ett godt alternativ når man skal navnsette en art.

Avslutningsvis vil jeg nevne at det selvsagt er full anledning til å få publisere et svarinnlegg på fugler.no, vi tar mer enn gjerne imot både kommentarer som er utformet som seriøse innlegg, og andre artikler, bilder o.l.






Fugler.no - et webmagasin fra NNI © 2002 - 2008