Småstykker

Lomvi 899

I Norge har rehabilitering av oljeskadet sjøfugl vært en ikke-praksis, dvs praksis har vært (og er?) å avlive oljeskadet sjøfugl via organiserte jaktlag. I januar i år (2004) forliste lasteskipet Rocknes ved Bergen og flere tusen sjøfugl ble kort etter oljeskadet i fjordområdene NV for Bergen. Denne gangen ble ikke avliving av sjøfugl igangsatt, noe som gav grunnlag for en samordnet aksjon Aksjon Rein Fugl. Aksjonen fikk stor oppslutning og svært verdifulle erfaringer ble gjort. Et sentralt perspektiv knyttet til rehabilitering eller ikke er hvorvidt rehabilitert sjøfugl overlever og ikke minst om de blir å finne i fremtidige hekkepopulasjoner. Nye, faglig baserte rehabiliteringsopplegg (som også ble tatt i bruk ved Aksjon Rein Fugl) har gitt nye resultater på dette området de siste 5 årene, men fremdeles er det behov for ny forskning og oppfølgingingsstudier. I dette perspektiv henter vi en spennende historie fra England - om lomvien 899. (Kilde: BTO).

Lomvi Uria aalge fra Hornøya i Finnmark sommeren 2003. Foto (c) Alf Tore Mjøs.

Den 11. februar 2000 ble en voksen lomvi hentet inn fra strendene ved Brighton, sterkt oljeskadet og i elendig tilstand. Kroppsvekten var nede halvparten av normal vekt - og en fugl i denne tilstand ville nok kjapt blitt avlivet i Norge. Lomvien ble imidlertid tatt inn til Mallydams Wood RSPCA Rehabiliteringsenter og ivaretatt i en standard rehabiliteringsprosedyre. Dette innebærer ikke umiddelbar rengjøring ("vasking") av den oljetilsølte fuglen, men stabilisering med opphold i oppvarmet rom og jevn fóring for å få opp kroppsvekt og normalisering av kroppstemperaturen. I tre dager pågikk fóring - før det meste av oljen ble fjernet fra fjærdrakten. Noe over en måned seinere (16 mars) var kroppsvekten oppe i 830 gram - men ennå et stykke under "idealvekten" på 1 kg. I et videreført rehabiliteringsopplegg ble lomvi 899 overført til et bassenganlegg i Portland hvor fuglen ble værende frem til 6 april da den fikk friheten tilbake, dvs et opphold med rehabilitering på 54 dager. Da 899 ble sluppet var det under antagelse at også denne lomvien ville forsvinne - en antagelse basert på tidligere gjennomført evaluering av skjebnen til rehabiliterte lomvier (lomvi er den arten som oftest i størst antall er offer for oljesøl i åpent hav). Prognosene for overlevelse, basert på tidligere metoder for rehabilitering av oljeskadet sjøfugl, ble tidlig på 1990-tallet konkludert til å være svært dårlige. Det var derfor en positiv overraskelse da lomvi 899 ble funnet igjen i hekkekolonien på Isle of May 3 år seinere - i juni 2003. Og med en unge i "good shape"! Dette viser at det nytter - det sentrale spørsmål er hvor stor andel av de rehabiliterte sjøfuglene som klarer seg like godt. Et viktig perspektiv i denne historien er den elendige kondisjonen lomvi 899 var i da den ble funnet på stranden ved Brighton midt på vinteren.

Lomvi 899 så dagens lys nettopp på Isle of May sommeren 1992. I 1997 ble den påvist som voksen i hekkekolonien ikke langt fra hvor den ble klekket. 899 hekket ikke dette året, heller ikke i 1998, men sju år gammel i 1999 ble hekking gjennomført for første gang. Vinteren 2000 fikk den føle hva olje på sjøen kan føre til - denne gang med en lykkelig utgang...

Lomvi 899 er et enkelt tilfelle, men erfaringen er i overensstemmelse med nye overlevelsestudier på flere arter. Også etter Rocknes har vi igang studier på noen arter som vi hadde realistiske ressurser til å kunne følge opp, dvs på fiskemåke og stokkand. Hvordan det går skal vi komme tilbake til utover høst og vinter - når fuglene i aktuelle populasjoner er tilbake på sine vinterlokaliteter i Bergensområdet.