Vinterfugltellingen

Metodikk

Punkttakseringsmetoden
Vinterfugltellingen benytter seg av den enklest mulige form for punkttelling, hvor man rett og slett teller alle fugler sett og hørt i nøyaktig fem minutter. Punktene fordeles langs en passende rute, og takseringen kan foregå til fots, på ski, fra sykkel, med bil etc. Detaljer om metoden følger under.

Rutens forløp, punktenes beliggenhet
Dersom terrenget tillater det, er det enkleste å legge ruten i en sløyfe slik at man ender opp i nærheten av utgangspunktet. Valg av tellepunkter kan gjøres fortløpende i terrenget eller på forhånd inntegnes på kart. Det enkleste er selvsagt å la ruten følge stier eller veier, men unngå altfor trafikkerte veier siden trafikkstøyen kan utgjøre en alvorlig feilkilde. Unngå å bli en trafikkfare, legg stoppene til møteplasser, parkeringsplasser o.l. Det er ønskelig at samme rute kan gjentas år etter år, med nøyaktig samme rute og tellepunkter. Det er derfor viktig at observatøren omhyggelig noterer seg, eller - enda bedre - tegner den eksakte beliggenheten til punktene inn på et kart. Intet er bedre enn et GPS-plott, men det er ingen nødvendighet.

Avstand mellom punktene
Avstand mellom punktene skal være minst 200 meter, for i størst mulig grad unngå dobbelttellinger av samme fugl. På den annen side er det viktig å begrense tiden det tar å forflytte seg mellom punktene. Faren for dobbelttellinger øker i mer åpent terreng, derfor er minimumsavstand mellom to punkt satt til 300 meter i treløse områder. Anvender man sykkel eller bil kan man uten å kaste bort for mye tid plasserer tellepunktene lenger fra hverandre, og på den måten helt eliminere faren for dobbelttellinger. Avstanden mellom punktene kan godt variere bare minimumsavstanden blir overholdt.

Telletidens lengde
Ved hvert tellepunkt skal fuglene telles i nøyaktig fem minutter. For at ikke tidsfeilen skal bli unødig stor trenger du derfor en klokke som angir sekunder. Noen få sekunders feilmargin har selvsagt ingen betydning. Dersom man kommer ut for en uvanlig stor konsentrasjon av fugl, kan man ta et overblikk og siden fintelle flokkene etter telleperiodens slutt. Ingen fugler som dukker opp i etterkant av telleperioden skal imidlertid telles med.

Antall punkter
En vinterfugltellingsrute skal inneholde eksakt 10 punkter, verken mer eller mindre. Man bruker dermed 50 minutter på aktiv telling, (10 x 5 min.). I tillegg kommer tiden det tar å forflytte seg mellom punktene, avhengig av transportmiddel. En hel punkttaksering tar normalt 2-3 timer, noen ganger litt mer i vanskelig terreng.

Alt skal telles på hvert punkt
Fra hvert punkt skal samtlige sette og hørte fugler telles og summeres art for art. Du skal telle fuglene uansett avstand, men unngå å telle individer som du antar du har registrert på ett tidligere punkt. Kun artsbestemte fugler skal taes med, eneste unntak er ubestemte korsnebber der det finnes en egen rubrikk. Grankorsnebb og furukorsnebb er i realiteten ofte umulig å skille i felt, dersom de ikke blir observert under ekstremt gunstige observasjonsbetingelser. Å skille gran- og furukorsnebb utelukkende på lyd er ikke å anbefale.

Antall ruter
I telleperioden kan du taksere mer enn en rute dersom du har tid og lyst. Jo flere ruter, jo bedre blir datagrunnlaget i prosjektet. Hvis du teller flere ruter, forsøk helst å spre dem så mye som mulig over det området du vil arbeide i, og forsøk å dekke de forekommende biotopene noenlunde representativt. Glem ikke barskogen!

Tidspunkt på dagen
Lysforholdene i Norge midtvinters varierer mye fra sør til nord. Det er derfor lite for seg å angi et bestemt klokkeslett som starttidspunkt. Det er imidlertid viktig at deltagerne prøver å starte når aktiviteten til fuglene er størst, fortrinnsvis like etter det er blitt skikkelig lyst. Deltagerne bør legge tellingene til noenlunde samme tidspunkt år etter år.

Feltarbeidet
Kle deg godt. Punkttakseringsmetoden kan være kjølig, og det kan bli kaldt å stå i ro i fem minutter. Oppvarming i form av springmarsj o.a. må gjøres utenom telleperiodene - da må du være årvåken og bare konsentrere deg om å lytte, speide og notere. Inventer helst alene og under ingen omstendigheter i grupper - dersom flere går sammen må kun en person foreta observasjonene. Flere par øyne ser bedre enn ett, og en rute der flere observatører har vært i sving samtidig vil ikke være representativ. Motoren skal ikke være i gang under tellingen dersom du kjører bil, lyden forstyrrer. Det beste er å benytte en vanlig notisbok i felt og siden føre inn resultatene i skjemaet når du kommer hjem.

Utfylling av resultatskjemaet
Kun én rute og én telleperiode skal føres på samme skjema. Skriv tydelig ved utfylling, bruk helst blokkbokstaver. Ta helst en kopi av skjemaet og behold den. Følgende nummererte punkter svarer til punkter som skal fylles ut i skjemaet:

1. Hver rute er unikt identifisert gjennom deltagerens navn og rutenummer. Nummerér rutene dine 01, 02, 03 osv. Om du bare takserer en rute får den nummer 01.
2. UTM-kode leses av et M711-kart. Se metode oppgitt nederst på hvert kartblad dersom du er usikker på hvordan dette gjøres. Oppgi hvilken hovedrute vinteratlasruten din ligger i, dvs. 10 x 10 km ruter som er identisk med de rutene som ble brukt i Atlas-prosjektet.
3. Beregn rutelengden som summen av luftlinjeavstanden mellom punktene. Rund av til hele km.
4. Angi forflytningsmåte med følgende tallkoder: 1 = til fot eller på ski, 2 = sykkel eller moped, 3 = bil eller motorsykkel og 4 = andre.
5. Angi gjennomsnittlige snøforhold langs ruten med følgende tallkoder: 1 = barmark, 2 = snødekket mark, 3 = svært tynt snødekke eller flekkvis snødekke.
6. Sett et passende navn på ruten. Det gjør det lettere å huske den og skille den fra andre ruter.
7. Beskriv kort hvordan ruten går i terrenget. Det er til hjelp når kartkoden mangler.
8. Beskriv biotopen i nærområdet omkring punktene (området der de fleste fugleobservasjonene gjøres). Dette området vil variere med sikten og lytteforholdene.
   a: Fordel fire poeng på de fire "hovedbiotopene". Finnes bare én biotop, f.eks. barskog, får denne fire poeng. Er det halvt om halvt med løv- og barskog, får hver av disse to poeng. Når to eller flere biotoper finnes samtidig, foregår poengsettingen på samme måte enten biotopene forekommer i blanding eller i adskilte rene bestander. Hogstfelt regnes til de naturlig åpne biotopene, ikke til de åpne kulturmarksbiotopene. Skogplantefelt regnes som åpen biotop så lenge plantene ikke har nådd midjehøyde, og som skog om man ikke ser over dem. Mellom disse får tetthet avgjøre. tett = skog, glissen = åpen biotop.
   b: Gi siden ett poeng til hver forekommende av de fire "øvrige biotopene". Poeng skal likevel bare gis hvis biotopen er noenlunde godt representert og antas å ha betydning for de lokale fuglebestandene. Buskvegetasjon, enten det er buskbestand på åpen mark eller busksjikt i skog, skal således være temmelig velutviklet; enkelte busker får ingen poeng. Det samme gjelder for de andre: f.eks. gis ingen poeng for små ubetydelige dammer og bekker.
   c: Regn sammen antall forekommende biotoper ved hvert punkt og før inn dette tallet lengst nede i biotopbeskrivelsen. merk at det ikke er antall poeng men antall forekommende biotoper som skal legges sammen. Om barskog har fått en firer og altså forekommer som eneste biotop på punktet, blir summen følgelig 1; om løvskog har fått to poeng og åker etc. også har to poeng, har vi registrert to biotoper og summen blir 2. Ved summeringen horisontalt skal derimot poengsummen for hver rad angis. Biotopbeskrivelsen behøver bare fylles ut første gangen ruten rapporteres.
9. Fyll ut artsliste og summér. Summér i artslisten vannrett for hver art: a) antall punkter der arten er iakttatt og b) antall individer totalt, og før inn summene i de to kolonnene til høyre. Summér deretter loddrett for hvert punkt: a) antall arter og b) antall individer, og før inn summene i de to radene umiddelbart ovenfor artslisten. Summér til sist de to kolonnene til høyre i artslisten over alle tre sidene, samt de to radene ovenfor artslistens begynnelse. Summeringen vannrett og loddrett skal nå stemme over ens. Regn til sist sammen antall ulike arter i hele ruten og før inn summen i dertil avsatt rute.